En velfortjent CR fra fantastiske Ravneggen på Tustna

På eggen: Dan the Dog and Me

S&D: Ravneggen 5+

Forholda: T-skjorte og bukse va for my!

Etter at jeg fikk tak i en topo og en beskrivelse fra Kristiansund klatreklubb ( takker og bukker ) var det endelig dags å gå Ravneggen på Tustna, en kjent klassiker på Nordmøre. Som navnet sier følger hele ruta på 6 taulengder en egg stortsett hele veien opp. Den vises veldig tydlig på bildet under. Navnet vist seg også å stem ganske bra, da ravnan satt oppi fjellsia der å prata om oss.

Anmarsjen er ikke lang og ikke spesielt bratt, men i dag ble den veldig fuktig. Gradstokken vist rundt 18 grader, da blir det hakket for varmt med ei heavy duty bukse fra norrøna. For å kom seg opp te innsteget må en bulder seg opp forbi en liten bekk å forser enda et bulder før en står trygt på innsteget. 

 

Første tauglengde er ei fin lengde som går oppover riss og diedreformasjona te ei fin hylle som utgjor første standplass, en ser hylla tydlig på bilde over. Eg klatra den første lengda, den blaute tskjorta va ikke tørr førre Dan kom opp te standplass å vell så det. 

Dan på 1. taulengde

Den 2. taulengda føyk The Dog opp igjennom rissa og diedra, det tok ikke lange tida før det vart ropt standplass å det va dags å hiv på seg sekken napp ut min standplass å beinfly etter. Etter hvert som jeg kom oppi formasjonan skjønnt jeg koffor det gikk så fort, snakk om fin flyt, riss på riss, diedre på diedre.

The Dog på 2. taulengde

I støtenden på tauet dro jeg oppover de store formasjona, diedre vart forbipassa, før eg traversert ut til venstre opp under 20-metersrisse kor 3. standplass ble såtte. En bombe av en standplass, cam 2 og 3, alder følt meg så trygg på å heng meg i sela før jeg fikk ropt at det va klart for andre man å komma etter. 

Bomba 3.standplass

 

Bikkja kom kjapt etter å gjor seg klar for crux taulengda, ett "20-meterslangtriss" som helle så smått te venstre. Det gikk som en drøm, jam på jam, cam på cam. Han kosa seg virkerlig oppover risset, som vi syns va ein av dem finaste taulengdan!

20-metersrisset Bikkja

Etter masse jamming med både hender og tær kom det et brøl om at det va klart for meg å følg på. Med cam 2 og 3 trygt i sela peisa jeg oppover risset, handjam, fotjam, ta ut ei sikring, handjam, fotjam, ta ut ei sikring. Slik fortsatt det heile veien oppover te lunsjhylle kor Dogen satt å glisa i solskinne, for ei bra taulengde!

Treng kje nå beskrivelse

Da skulla jeg begynna på 5. taulengde, den gikk på eggen hele veien. For en fantastisk følelse, kjempelett klatring, labban på eggen, føttern på rissformasjona på eine sia, slik vart det hele veien opp te ei fin hylle kor 6. standplass vart satt. Heile veien oppover eggen hadd jeg ett glis om munnen, sola skinnte, ravnan preka, å eggen ble passert som i en revy, herlig!

Eggklatring på sitt beste!

Den komfortable standplassen, sola, eggen, glise forblei mens jeg sikra The D opp. Ingenting anna kan sies om han når han runda kanten heller, glise fra lunsjhylla va om ikke hakke strammar no. Alder har racket blitt så fort bytta om for lysten te å klatter neste taulengde ( som også besto av samme klatring ) va enorm. Han fløyt fint opp eggen, like fint som skyan dreiv forbi over han...

The D på siste egglengda

 Det tok ikke lang tid før det va dags for meg å egg meg oppover siste lengde, den va ikke like fin som den første egglengda, men det va jaggu ikke langt i fra. Utsøkt klatring ytterst på Nordmøre, i havgapet ute på Tustna. Returen va heller ikke nå å klaga på, etter svette 45 minutt gikk det to glinsende og glisende joikas på veg bort til bilen etter en flott ettermiddag på eggen.

En glinsende joika

Vi va jo selfølgelig heilt sikker på at ferga over te fastlandet gikk kvart på åtte, så det va jo ingen vits å sjekke det opp. Men når vi annkom kaia, for ferga fra oss uhøflig som den va, neste gikk halv ni. Derfor blei det forskynede meg en vellfortjent burger fra den lokale fastfoodkjeden på fergekaia.

Fergekaiburger

Ravneggen, vi sees nok igjen!